Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Informasjonsteknologi og medieproduksjon
Informasjonsteknologi og medieproduksjon
FRIM skal identifisere trender og utviklingstrekk og sørge for at IKT og mediefagene er utformet slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. FRIM består av til sammen 15 medlemmer fra lærerorganisasjoner, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner innenfor IT- og mediebransjen. Vi gir råd i saker som angår fagene våre når Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ber om det. Vi fremmer også egne forslag når vi ser behov for å endre noe i utdanningsprogrammet. Rådet ble konstituert i november 2018.
FRIM vil følge arbeidet med å utvikle nye læreplaner for IKT og medieproduksjon tett. Rådet prioriterer også oppfølging av områder som vi vurderer at er viktige for en vellykket implementering av utdanningsprogrammet i 2020:
- Satsing på lærer- og instruktørkompetanse – yrkesfaglærere/instruktører trenger tilgang på relevant etter- og videreutdanning slik at de er kvalifiserte til å undervise i det nye utdanningsprogrammet.
- Utstyr til skolene – IT- og mediefagene krever at skolene har oppdatert utstyr.
- Læreplasser – Rådet vil arbeide med å gjøre det nye utdanningsprogrammet kjent for IT og mediebedrifter.
Ønsker du å endre noe i utdanningsprogrammet?
Endringsforslag som rådet fremmer overfor Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet, stammer som regel fra en eller flere av organisasjonene som er representert i rådet. Hvis du ønsker å foreslå endringer i utdanningsprogrammet og er tilknyttet en av disse organisasjonene, bør du ta opp forslaget ditt opp med egen organisasjon før saken behandles i rådet. Hvis du ikke er tilknyttet noen av organisasjonene, kan du ta kontakt med rådets fagansvarlig.
Organisasjoner:
Faglig råd for frisør, blomster – og interiørdesign består av 12 medlemmer i oppnevningsperioden 2018-2021.
Utdanningsprogrammet for frisør, blomster- og interiørdesign innføres fra skoleåret 2020-21. De tre lærefagene, inkludert to yrkeskompetanser i utdanningsprogrammet, ligger i dag i utdanningsprogrammet for design og håndverk.
Design og håndverk er et av utdanningsprogrammene som var prioritert i gjennomgangen av tilbudsstrukturen, da utdanningsprogrammet har flere og sammensatte utfordringer. En av utfordringene er stor nedgang i søkertall og nedgangen i antall nye lærekontrakter.
Søkningen gikk jevnt nedover i perioden 2007 til 2015. Statistikken viser videre at design og håndverk er det utdanningsprogrammet med den laveste andelen elever som følger ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2. Dette, sammen med et relativt høyt antall elever som velger påbygging til studiekompetanse, fører til at rekrutteringen til lærefagene og arbeidsmarkedet ikke er tilstrekkelig. Vg1 design og håndverk leder til 49 lærefag og 3 yrkeskompetansefag. Den store bredden mellom fagene oppleves som utfordrende både for skole og arbeidsliv, og det har vært et mål å legge til rette for tidligere spesialisering på Vg1.
Som et resultat av en større gjennomgang av tilbudsstrukturen ble det besluttet å dele utdanningsprogrammet for design og håndverk i to nye utdanningsprogram som har arbeidstitlene Frisør, blomster- og interiørdesign og Design og tradisjonshåndverk. De nye utdanningsprogrammene vil være søkbare fra skoleåret 2020-21.
Mediefagene som var lagt til design og håndverk som en midlertidig ordning i forkant av gjennomgangen av tilbudstrukturen, blir ivaretatt i nytt utdanningsprogram for IKT- og medieproduksjon (arbeidstittel) fra samme år.
Hva rådet jobber med
Rådet ønsker å være en viktig bidragsyter og samarbeidspartner for å kunne sikre at utdanningen er relevant for eleven, lærlingen og arbeidslivet, med høy kvalitet og god rekruttering.
En viktig oppgave for rådet i inneværende periode vil være å gi råd til Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle det nye utdanningsprogrammet og følge tett arbeidet med å utvikle nye læreplaner i fagene.
|
Medlem |
Organisasjon |
Varamedlem |
Organisasjon |
| Jan Kristian Pettersen | NHO Service og Handel/ Norges frisør og velværebedrifter | Gro Rosland Pettersen | NHO Service og Handel/ Norges frisør og velværebedrifter |
| Mirja Rahm | Virke | Julia Bottolfsen | Virke |
| Anita Hope | NHO Service og Handel | NHO handel | |
| Janne Ottersen Fraas | Fagforbundet | Jarle Kristoffersen | Fagforbundet |
| Birgit Kildal Lorentzen | HK i Norge | Børje Furunes | HK i Norge |
| Eva Sharp | Fagforbundet | Therese Roald | Fagforbundet |
| Åshild Lundetræ Fidje | Utdanningsforbundet | Inger Marie Osmundsvåg | Utdanningsforbundet |
| Trond Halvorsen | Utdanningsforbundet | Oddny Markussen | Utdanningsforbundet |
| Brith Antonsen | Skolenes Landsforbund | Erik Køpke | Skolenes Landsforbund |
| Gry Sørlie | KS (skoleeier) | Jim Lindquist | KS (skoleeier) |
| Bjørn Lien | KS (skoleeier) | ||
| Birk Blekken | Elevorganisasjonen | Elevorganisasjonen |
Faglig råd for salg, service og reiseliv er et nyoppnevnt faglig råd for utdanningsprogrammet med arbeidstittelen salg, service og reiseliv. Det nye utdanningsprogrammet vil innføres fra skoleåret 2020/21.
Vi er 16 medlemmer i rådet som jobber for å sikre at våre lærefag er av høy kvalitet og er relevante for eleven, lærlingen og arbeidslivet.
Det nye utdanningsprogrammet vil lede frem til fire ulike fagbrev:
-
- Salgsfaget,
-
- Førstelinje-tjenester (arbeidstittel)
-
-
- Sikkerhetsfaget
- Reiselivsfaget
-
Som medlemmer i faglig råd representerer vi arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, samt skoleeiere, lærerorganisasjoner og elever innenfor disse fagområdene.
Arbeidet med nye læreplaner på yrkesfag er i gang, og i tiden fremover vil oppfølgingen av dette ha høy prioritet i rådsarbeidet. Utdanningsdirektoratet har oppnevnt egne læreplangrupper, men rådet er i dialog med læreplangruppene underveis og vil også gi innspill i de åpne innspillsrundene.
Salg, service og reiseliv er en foreløpig arbeidstittel på det nye utdanningsprogrammet. Rådet er opptatt av at det endelige navnet skal ivareta fagene i utdanningsprogrammet og kunne bidra til god rekruttering.
Leder i Faglig råd for salg, service og reiseliv
Anne Røvik Hegdahl
Foto: Moment Studio
Organisasjoner:
Spekter
* KS (arbeidsgiver) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bytter medlem og vara halvveis i oppnevningsperioden.»
Faglig råd for restaurant- og matfag
FRRM skal identifisere trender og utviklingstrekk og sørge for at utdanningene våre er utformet slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. FRRM består av til sammen 14 medlemmer fra lærer-, elev-, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Vi gir råd i saker som angår fagene våre når Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ber om det. Vi fremmer også egne forslag når vi ser behov for å endre noe i utdanningsprogrammet. Det sittende FRRM ble konstituert i oktober 2018 og oppnevnt frem til høsten 2021. Rådet møtes fire ganger i året.
FRRM vil ha følgende prioriteringsområder i oppnevningsperioden:
- Oppfølging av det videre arbeidet med tilbudsstrukturen.
- Kvalitetssikring av vurderingsordningene. Det bør være en målsetting at fylkeskommunene jobber under relativt like forhold når det kommer til lokalt gitt eksamen.
- Kvalitetssikring av alle veier mot fagbrev og kompetansebevis innenfor restaurant og matfag.
- Oppfølging av utstyrs- og råvaresituasjonen for de ulike lærefagene.
Endringsforslag FRRM fremmer overfor Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet, stammer som regel fra en eller flere av organisasjonene som er representert i rådet. Hvis du ønsker å foreslå endringer i utdanningsprogrammet og er tilknyttet en av disse organisasjonene, bør du ta opp forslaget ditt internt før du henvender deg til rådet. Hvis du ikke er tilknyttet noen av organisasjonene, kan du ta kontakt med fagansvarlig i rådet.
Leder i Faglig råd for restaurant- og matfag
Gunnar Bakke
Organisasjoner:
Yrkesorganisasjonen Sentralforbund
Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) jobber med å utvikle kvaliteten i bygg- og anleggsfagene på videregående nivå.
FRBA skal identifisere trender og utviklingstrekk og sørge for at bygg- og anleggsutdanningene er utformet slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse.
Vi skal identifisere trender og utviklingstrekk og sørge for at utdanningene våre er utformet slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse.
Faglig råd for teknologi- og industrifag består av til sammen 18 medlemmer fra lærerorganisasjoner og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Vi gir råd i saker som angår fagene våre når Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ber om det. Vi fremmer også egne forslag når vi ser behov for å endre noe i utdanningsprogrammet. Et faglig råd blir oppnevnt for fire år av gangen. Det sittende Faglig råd for teknikk og industriell produksjon ble konstituert i oktober 2018. Rådet vil arbeide med følgende saker i tiden fremover:
- Læreplanrevisjon på Vg1, Vg2 og Vg3.
- Oppfølging av det videre arbeidet med tilbudsstrukturen. Rådet vil ha særlig fokus på å følge opp arbeidet med valgbare fordypningsområder på Vg3, som ikke ble vedtatt med ny tilbudsstruktur.
- Rekruttering. Etter mange år med nedgang var det en oppgang i søkertallene på 5 % på landsbasis og en forbedret kjønnsbalanse. NHOs kompetansebarometer viser at det er en stor etterspørsel blant bedrifter etter fagarbeidere innen teknikk og industriell produksjon. Faglig råd vil fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen til utdanningsprogrammet og bedre kjønnsbalansen.
- Internasjonalisering: Mange av fagområdene innen utdanningsprogrammet er påvirket av internasjonale forhold. Den internasjonale konkurransen er stor, og utenlandske arbeidere og firmaer blir i stor grad brukt i bransjen. Faglig råd vil følge NOKUTs arbeid med godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning.
- Andre saker: Utrede muligheten for å ta to fagbrev i løpet av en tre-års periode, følge igangsatte forsøk, utstyrssituasjonen og regionale kompetansesentre med mer.
Endringsforslag Faglig råd for teknologi- og industrifag fremmer overfor Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet, stammer som regel fra en eller flere av organisasjonene som er representert i rådet. Hvis du ønsker å foreslå endringer i utdanningsprogrammet og er tilknyttet en av disse organisasjonene, bør du ta opp forslaget ditt internt før du henvender deg til rådet. Hvis du ikke er tilknyttet noen av organisasjonene, kan du ta kontakt med fagansvarlig i rådet.
Leder i Faglig råd for teknologi- og industrifag
Tone Kjersti Belsby
Foto: Moment Studio
Organisasjoner:
Norsk industri
Faglig råd for naturbruk jobber for å utvikle kvaliteten i naturbruk på videregående nivå. Vi identifiserer behovet for kvalifiserte fagarbeidere, og foreslår velbegrunnede løsninger på utfordringer i utdanningsprogrammet.
Faglig råd for naturbruk består av til sammen 14 medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, skoleeier, lærerorganisasjoner og elevorganisasjonen. Det sittende Faglig råd for naturbruk ble konstituert i oktober 2018.
Rådet har besluttet å prioritere arbeid med følgende saker:
- Forsøk med 2+2-modell i gartnernæring og landbruk. Faglig råd for naturbruk har nedsatt en referansegruppe som følger forsket tett
- Utrede behov for endringer i akvakulturfaget
- Kompetansebehov og problemstillinger som går på tvers av utdanningsprogram
- Læreplanendringer i fiske og fangst
- Rekruttering
Leder i Faglig råd for naturbruk
Arvid Eikeland
Foto: Moment Studio
Organisasjoner:
Faglig råd for Håndverk, design og produktutvikling
Faglig råd for håndverk, design og produktutvikling
Faglig råd for håndverk, design og produktutvikling
Faglig råd for design og tradisjonshåndverk består av 16 medlemmer i oppnevningsperioden 2018-2021.
Utdanningsprogrammet for design og tradisjonshåndverk innføres fra skoleåret 2020-21. De 43 lærefagene i utdanningsprogrammet ligger i dag i utdanningsprogram for design og håndverk.
Design og håndverk er et av utdanningsprogrammene som var prioritert i gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Utdanningsprogrammet har flere og sammensatte utfordringer. En av utfordringene er stor nedgang i søkertall og nedgangen i antall nye lærekontrakter. Søkningen har gått jevnt nedover i perioden 2007 til 2015. Statistikken viser videre at design og håndverk er det utdanningsprogrammet med den laveste andelen elever som følger ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2. Dette, sammen med et relativt høyt antall elever som velger påbygging til studiekompetanse, fører til at rekrutteringen til lærefagene og arbeidsmarkedet ikke er tilstrekkelig. Vg1 design og håndverk leder til 49 lærefag og 3 yrkeskompetansefag. Den store bredden mellom fagene oppleves som utfordrende både for skole og arbeidsliv, og det har vært et mål å legge til rette for økt yrkesretting på Vg1.
Som et resultat av en større gjennomgang av tilbudsstrukturen, ble det besluttet å dele utdanningsprogrammet for design og håndverk i to nye utdanningsprogram. Disse har arbeidstitlene Frisør, blomster- og interiørdesign og Design og tradisjonshåndverk. De nye utdanningsprogrammene vil være søkbare fra skoleåret 2020-21.
Mediefagene som var lagt til design og håndverk som en midlertidig ordning i forkant av gjennomgangen av tilbudssturen, blir ivaretatt i nytt utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon (arbeidstittel) fra samme år.
Hva rådet jobber med.
Rådet ønsker å være en viktig bidragsyter og samarbeidspartner for å kunne sikre at utdanningen er relevant for eleven, lærlingen og arbeidslivet, med høy kvalitet og god rekruttering.
En viktig oppgave for rådet i inneværende periode vil være å gi råd til Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle det nye utdanningsprogrammet. Videre vil tiltak for å styrke de små verneverdige fagene stå sentralt.
Rådet har sitt første møte i november der de konstituerer seg selv og utarbeider en arbeidsplan for perioden.
Leder i Faglig råd for design- og håndverk
Marianne Monsrud
Foto: Moment Studio
Organisasjoner:
NHO Handel